Redaksjonens lørdagshjørne: Anders

Det er lørdag, på tide å slappe av og roe ned litt. Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale som ikke nødvendigvis er 100% spillrelatert. Denne lørdagen er det Anders som skravler villig vekk om alt han har sett, lest og spilt i det siste.

Hvilken dag i desember er det i dag? Det er 15. desember og dette er hva jeg bedriver en travel førjulstid med.

Spiller

Super Smash Bros. Ultimate
"Everyone is here" sa Nintendo da de annonserte det siste tilskuddet til den populære serien. Og det var nok ingen spøk heller. Smash Bros. Ultimate er så stappet med innhold at det kan brødfø et halvt kontinent. Med 74 figurer å velge mellom (samt enda flere på vei), over 100 baner, 750 sanger og diverse moduser, har enhver spiller nok å sette fingrene i til langt utpå nyåret. Nintendo har virkelig hentet figurer fra alle kriker og kroker som finnes i spillmediet og laget en salig blanding av spill jeg aldri trodde skulle ha noe med hverandre å gjøre. Gameplaymessig er det samme gamle (og for så vidt gode) Smash. Det er artigst med venner og/eller over kortere økter.

League of Legends
«Skal jeg gidde å spille noe særlig før neste sesong sparkes i gang?» tenkte undertegnede før han sjekket hva Rito hadde å by på under årets «Snowdown Showdown». Nye skins, oppdrag, modus og et Summoners Rift kart i vinterbekledning, gjør sitt for å skape førjulstemning på skjermen. Utfallet av kampene har lite å si i «preseason», men det er fremdeles like givende å vinne. Og like frustrerende å tape...

Skal spille

Pokémon Let's Go: Pikachu
Nostalgi hører julen til og da passer Pokémon Let's Go ypperlig. Det er få spill som bringer frem denne følelsen like sterkt som de originale Pokémon Red, Blue og Yellow. Jeg har bare rukket å skrape overflaten av nyversjonene, men har fått notert meg pen grafikk, utsøkt musikk og småsimpelt gameplay. Mer evaluering finner nok sted i den kommende tiden. Kanskje realiserer jeg barndomsdrømmen om å fange alle de originale 150(+1) pokémonene.

Final Fantasy IX
For en tid tilbake dukket den oppussede utgaven av Final Fantasy IX opp på PS4. Gleden var stor da jeg så at mitt favorittspill i serien, fikk den samme behandlingen som Final Fantasy VII fikk noen år før. Nå kunne jeg nemlig gå til anskaffelse av platinum-troféet i IX også. Den gleden fikk seg derimot en vanvittig knekk da jeg fikk se trofélisten til spillet. Til å være et så ufattelig bra spill, har Final Fantasy IX en helt forferdelig kriterieliste for de digitale pokalene. Grinding er stikkordet, med troféer som å drepe 10 000 (!) fiender og hoppe hoppetau 1000 ganger uten å falle i spissen. Men lenge leve staheten og til slutt valgte jeg å gå løs på prosjektet. Nå har jeg faktisk klart å legge mange av de verste troféene bak meg, så nå gjenstår det "bare" å spille gjennom hele spillet et par ganger til...

GRIS
Dette spillet ser ut som den strake motsetning til det nokså uhygieniske gårdsdyret det deler navn med. Indieutvikler Nomada Studio har laget et stykke spill hvor det ser ut som noen har kastet et dusin malingsspann på skjermen. Her får man vibber fra mesterverk som Child of Light og det gjør heller ingenting at jeg føler meg i plattformhumør for tiden. Dette må undersøkes. Synd spillet ikke eksisterer på PS4, men flere spill til Switch skader ikke.

Burde spille

Red Dead Redemption 2
Noen vil nok kalle det kjetteri, men i år kan jeg risikere å skrive årets spill-listen uten å inkludere Red Dead Redemption 2. Etter å ha spilt Dragon Quest XI, Spider-Man og Assassin's Creed Odyssey rett etter hverandre, har jeg fått open world litt opp i halsen og orker rett og slett ikke å gå løs på et så stort spill som RDR2 ennå. Å lese at spillet er fryktelig seigt og tidvis på kanten til kjedelig, gjør ikke fristelsen noe større. Jeg tviler uansett ikke på kvaliteten til spillet, men det får vente til etter nyttår. Eller påske. Eller sommerferien...