Subnautica

«For når du stirrer lenge inn i avgrunnen, stirrer også avgrunnen inn i deg.»
- Nietzsche

I Subnautica er det flust med avgrunner å stirre inn i. Og avgrunnen stirrer tilbake, gjerne i form av en 20 meter lang ål med hoggtenner, eller en teleporterende menneske-blekksprut med spydarmer, som er som dratt ut av H.P. Lovecrafts fortellinger. I avgrunnen i Subnautica vet man aldri hva, eller hvem man støter på.

Et klassisk overlevelsesspill, men med historie

Men Subnautica er ikke bare mørkt og fylt med avgrunner. Det yrer også av farger, rare småfisker, øyer, og korallrev. Og på et slikt behagelig sted starter du spillet. Dette er et klassisk overlevelsesspill på den måten at man ender opp i øde omgivelser mot sin vilje og må jobbe for å overleve. Heldigvis falt du fra et romskip med masse hendig teknologi som gjør at du kan bygge alt fra bygninger, til hjelpemidler som gjør at du kan holde pusten lengre eller svømme raskere. Haken er at du må lete i området rundt deg for å finne ny teknologi.

Det er her Nietzsches avgrunn kommer inn i bildet. Mens du leter etter andre «escape pods» som falt ned sammen med deg, oppdager du til stadighet at du er helt alene på denne planeten. Den som omgir seg lenge nok med ensomhet blir ensom. Uten at jeg skal røpe noe om veien videre herfra, så finner man snart ut at man ikke er så alene på denne planeten som man kanskje skulle tro.

Subnautica er nemlig ikke en ren overlevelsessimulator. Det er også en historie inne i bildet. Selv om den ikke river deg like mye med som historien i The Last of Us, føler man likevel et behov for å følge med på den. Den gir innblikk i hva som har skjedd. Hvem du er og hvorfor du er der. Samtidig gjør den at du naturlig støter på nye teknologier og ressurser som gjør at du kan bygge flere ting.

Føles stort i starten, men mindre jo mer du spiller

Jeg har spilt spillet i 15 timer så langt, og føler at jeg bare så vidt har skrapt i overflaten. Jeg har blant annet ikke teknologien til å bevege meg ut på dypt vann. Her finnes det nemlig et hav av skapninger, bygninger, biomer, og huler å utforske. Man må selvfølgelig passe på å ikke ta seg vann over hodet, for jeg har ved flere anledninger vært nær ved å både drukne og bli spist av sjømonstre.

Jeg har fått bygd meg en anstendig base med reaktor-rom, observatorium, lager, soverom, skanner-rom, og spiskammer. Basebyggingen er tilfredsstillende og enkel. Hvis man angrer på plasseringen av noe, kan man alltids dekonstruere det og få tilbake materialene man brukte. Ressurser i spillet er nemlig begrenset - hvis man spiller overlevelsesmodusen.

På mange måter minner spillets atmosfære meg om Abzu, bare at Subnautica ikke er like koreografert.

Min største bekymring er spillets dybde. Da tenker jeg ikke på hvor dyp den største kløfta er i spillet, men hvorvidt det er nok innhold til at man underholdes i titalls, gjerne hundretalls av timer. Dette ser ikke ut til å være noe Rust eller Minecraft, hvor det nærmest finnes uendelig av crafting-muligheter. Det er ikke nødvendigvis det jeg er ute etter heller, men jeg vil ikke at det skal være et nytt The Forest, som hadde tydelige begrensninger ganske kort ut i spillet.

Jeg setter stor pris på spillets atmosfære. På mange måter minner det meg om Abzu, bare at Subnautica ikke er like koreografert. Det er mange inntrykk å ta inn over seg, og man får oppleve hele spekteret av havet. Endeløse huler med forskjellige økosystemer, undervannsskoger, flytende øyer, og masse mystikk.

Spill med eget soundtrack

Jeg opplevde at det å spille med egen musikk kan berike spillopplevelsen betraktelig. For selv om spillet har et eget lydspor, så blir det raskt repeterende. Jeg kan ikke anbefale nok å spille spillet med den psykedeliske ambient-duoen Carbon Based Lifeforms på shuffle. Den musikken passer som hånd i hanske til den undersjøiske reisen som Subnautica er.

Det er lett å bli oppslukt av spillet, og setter man seg ned med det er kvelden omme før man rekker å si "WARNING, EMERGENCY POWER ONLY! OXYGEN PRODUCTION OFFLINE!", som er det robotstemmen i spillet kynisk sier mens det lastes inn på grunn av en bug. Det er ikke helt fritt for tekniske ting, men å gå over fra PUBG til dette føles som å sove på en himmelseng.

Om du liker strøken atmosfære, overlevelsesspill, avslapning, og eventuelt havet, vil jeg påstå at Subnautica er et spill du må prøve. Om det så er for å stirre ned i avgrunnen, eller for å leke på overflaten. Havet er stort, og her er det mye å utforske!