LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Blog
      The Gamefather - A GameReactor parody

      The Gamefather - A GameReactor parody

      Skrevet av remote den 30 mai 2008 klokken 17:24

      Det sies at det beste kommer fra innsiden. Å ja. Innsiden av GameReactor. Daglige gjøremål der, er som et helt liv for andre. Det handler om å skaffe seg respekt. Vis respekten eller dø.

      Interne konflikter

      Bernt Erik holdt en pistol i retning Carl Thomas.
      <Det er de unge som må slå til i denne verden,> sa Bernt Erik.
      <Men jeg er den rettmessige arvtageren!> Carl Thomas ropte det ut i et frustrert sinne. Han ville ikke la de yngre slippe til. Det var han som skulle bli Gamefather, han som skulle styre familieforretningene. <Selv om jeg er svingammel,> fortsatte han i et rolig og bestemt tempo. <Så skal jeg ta over denne plassen. Hvem var det som anmeldte Halo 3? Kan du si meg det?> Stemmen økte på.
      Bernt Erik måtte forsvare seg.
      <Hvem har anmeldt Min hest XI?> Han løftet armene i været. Carl Thomas ble stille.
      Pokker!, tenkte han.

      Carl Thomas så vekk noen sekunder, før han sakte svingte hodet tilbake.
      <Det er likevel de eldre som må regjere.>
      <Men...> nølte Bernt Erik.
      <Ja, jeg vet at du heter Bernt Erik Corleone.> Carl Thomas sa det med en rolig stemme. Han fortsatte: <Men mafiaegenskapene dine ble skilt ved fødselen.>
      <Det er feil!> protesterte Bernt Erik. <De er bare blandet med litt trøndergener.> Han gjorde seg klar til å slippe ut sinnet. Flere blodårer poppet opp fra hodeskallen. Han løp i sinne mot Carl Thomas. Pistolen slengte han i fra seg, for nå var det pumpet jern som gjaldt.
      <Jeg er The Gamefather!!> ropte Bernt Erik, mens han hoppet opp i luften i en elegant stil for å ta et mageplask. Carl Thomas så opp mot den muskuløse sinnataggen. Twelve-packen skinte i den blafrende skjorten. Carl Thomas angret øyeblikkelig.
      <JEG GIR MEG!> ropte han. Men det var for sent. Bernt Erik traff CDen til Min hest XI, som tilfeldig lå der. Spillet knuste i tusen knas.
      <Hvem bryr seg?> kom det fra en annen stemme lenger unna.

      Jon Cato sto der. Med den ene armen lent mot veggen og den gjenværende holdt i en pistol. Stilen var som alle andre som syntes Wizball var bedre enn The Legend Of Zelda: Ocarina Of Time. Han avfyrte et skudd i retning Bernt Erik, men bommet. Å være trønder innebar også at man måtte slite med Matrix-reflekser.
      <Hva er dette for noe tull?> spurte Jon Cato i sinne. <Alle vet at jeg er The Gamefather.>
      Bernt Erik og Carl Thomas så ned i bakken. <Unnskyld.>

      De hørte trappetrinn bakfra. Det var Daniel. Den Daniel som fikk anmelde kvalitetsspill uten å måtte betale for de.
      <Dette er min sønn,> sa Jon Cato og presenterte Daniel.
      WTF, tenkte Daniel.
      Jon Cato fortsatte og latet som ingenting.
      <Jeg har tenkt på forretningene våre. For at vi fortsatt skal kunne være på topp, og jeg være Gamefather, må vi gjøre noe drastisk.>
      <Ikke gå på jakt, vel?> spurte Daniel forskrekket.
      <Nei, ikke noe drastisk.> Alle ventet på svaret. <Vi må...må... kvitte oss med vår konkurrent: Gamer.no>

      <Således gik mangen nat,> sa Daniel for å sitere noe fra Hamsun.

      Å være The Gamefather innebar å ta vanskelige avgjørelser, i tillegg til å anmelde toppspillene. Ingen lett jobb.


      //remote

      HQ