Norsk
Plenklipping

Plenklipping

Sola skinner dagen lang. Brusen er lunken etter å ha stått en halv time i solsteika. Freden har senket seg. Fuglene kvitrer, ungene sykler og har vannkrig på veien. Gradestokken stiger over 25 grader. Man sløver på solsenga med mp3-spillern på rolig musikk, sånn passe høyt. Perfekt, helt til en kjip stemme sier "Jørgen, skulle ikke du klippe plenen i dag da?"


Det jævla dråget av en gressklipper står klar i vedbua. Den har stått der siden vinteren og godgjort seg. Lagt en utsøkt plan over hvordan den skal unngå og bli startet, uannsett hvor mye krefter du bruker på å dra i snora. "Press three times to pump fuel into engine" står det på en knapp. Tre knappetrykk senere...dra i snora....1,2,3,4,5...like dødt. På dette tidpunktet har den rød jævelen fått sin dødsdom. Etter en fem minutters drikke/aggresjonspause gjør man seg klar igjen. Endelig starter det røde dråget. Den hoster og rister seg i gang.

Klippinga er i gang. Gresset forsvinner inn i beholderen, og etter fem minutter må beholderen tømmes for å unngå at det oppklippte gresset ikke skal komme ut. Det må gjøres selvom den er bare halvfull, fordi den håpløse konstruksjonen på den gjør det umulig å fylle den opp. Etter å ha klippet en del av plenen, så gjenstår et mål med gress- Puh, dette tar tid! Etter en og en halv time er du ferdig. Gjennomsvett med grønne sko, de skoa var en gang hvite, men den fargen har nå forsvunnet. Klippern er tom for bensin, og du skyver dråget inn i bua. Så kan du innskassere 100 blanke kroner, for et blodslit uten like. Det er ikke en ekstremsport, det er plenklipping...

HQ